"Min sønn Rune har gått på FRAMskolen i to år"

‪Her lærer ungdommer seg hvordan dem skal omgå andre ungdommer som kan ha et lite handikap uten å mobbe hverandre. Her er behandles alle likt. Her kan du lære litt om jordbruk m.m.

Rune lærte å kappe og klyve ved bl.a. Her lærer du å hjelpe til med værdagslige ting. Skolen har båt så her kan dem fiske. 

Her lærer du det du trenger hvis du skal på hybel en gang seinere i livet.

‪FRAMskolen besøker andre steder som driver med økologisk landbruk. Så er det god kontakt mellom skolen og foreldre. Jeg har så mye positivt å si at jeg hvet nesten ikke hvor jeg skal begynne og avslutte.

 

"Å «finne» FRAMskolen var det beste som kunne hendt min datter" 

Lene startet der etter endt videregående skole, og var et ledd på veien mot et mer selvstendig liv utenom familien. Hun var meget sosial, men trodde seg mer selvstendig enn hun egentlig var. På FRAMskolen var det seks elever med forskjellige hjelpebehov og sosial utvikling, gutter og jenter, og det ble knyttet bånd fra dag 1! Lene har absolutt hatt glede og nytte av sine tre år. Fremdeles har hun kontakt med noen av de hun gikk sammen med, og de besøker hverandre, selv om de bor på forskjellige steder i landet. Til å begynne med var det nytt og morsomt, og så en liten periode med hjemlengsel, før hun slo seg til ro. Etter hvert ville hun nesten ikke hjem. De ble stilt krav til og måtte bidra til både matlaging og stell av dyr, i tillegg til skolen.

Elevene blir så godt fulgt opp, hver især. Her kan man virkelig snakke om individuell opplæring. Jeg ble slått flere ganger av at de som jobber og bor der er så dedikerte til oppgaven. De bryr seg virkelig. Det jeg syns var det beste ved FRAMskolen var faktisk MIN trygghetsfølelse! Lene stortrivdes, og gledet seg til å dra ut til Fosen – aldri noe gråt! Vi som pårørende ble alltid tatt veldig godt imot, enten vi skulle overnatte eller bare stikke innom.

 

Betraktninger fra Henriette`s mor om opphold og årene på FRAMskolen

Etter 21 år med Henriette boende under samme tak, var det tid for å «sette henne fri» Tør jeg å gi fra meg kontrollen?

Hva gjør man for at denne overgangen ikke blir for stor? Jo, Folkehøyskole, den forlengede arm av foreldrebolig, men likevel fri og selvstendiggjørende. 

Og så til neste spørsmål; Hvor? Ikke for langt, men langt nok. Innhold? Hva skal hun lære på den tiden hun er der? Hvem treffer hun? Lærere, omsorgspersoner og elever. Spørsmålene er uendelig mange

Og med dette sagt, var FRAMskolen det eneste riktig valget. Henriette har alltid gått i spesialtilpasset Steinerskole. Der finner man fremragende mennesker, med et verdisyn som er skreddersydd for Henriette og andre, som henne, med spesielle behov. De har fokus på individ/menneskeverd i kombinasjon med læring og vekst. Dette visste jeg, og var derfor trygg på.

FRAMskolen gir grunnleggende veiledning for voksenlivet, som er tilpasset mennesker med utfordringer. Kombinasjon av natur, opplevelser, turer og kunnskapsformidling, på et nivå som var «matnyttig» for Henriette, la grunnlaget for valget mitt. Hun levde i en oase av natur, med nye venner i samme situasjon, og i en «storfamilie» som elsket å være nettopp på FRAMskolen. Hun utvidet sitt nettverk uten meg. Denne frigjøringsprosessen er helt nødvendig for «våre barn» videre i livet.  

Haker og utfordringer; Avstanden!! Jeg bor i Oslo. Hvordan skulle dette gå? Men, det viste seg at avstanden ikke var problemet. Å gi fra seg kontrollen, derimot, er «utenkelig og vondt» Men FRAMskolen lærte meg hvordan dette er mulig. Henriette ble sett og ivaretatt. Flyturen er billig med litt planlegging. Turen med båt fra Trondheim til Brekstad, er en naturopplevelse, og tar ikke lang tid. Og hvem møter deg på bryggekanten? En storfornøyd ung voksen, med et ditto storfornøyd personal. Og overnatting er aldri noe problem. Jeg overnattet på Vallersund, i Henriettes omgivelser, til nesten ingen kostnad. Jeg spiste alle måltider men henne, og ble umiddelbart en del av storfamilien.

Så med andre ord. Vallersund er et fantastisk alternativ. Jeg ville valgt det om igjen hver dag. Hvis noen har spørsmål, har FRAMskolen mine personlige opplysninger. Hilsen Eleonora Brodwall (en begeistret og trygg mor)